Historien om "The Honourable Mrs. Barbara Elrington Douglas Arbuthnott"

 

BARNDOM

den unge Barbara
Barbara Arbuthnott

Barbara Elrington Douglas ble født i Templemore, Irland, 5. September 1822. Hennes far, general Sir Neil Douglas, var ætling av en høyadelig familie, som i rang var sidestilt med den mer kjente Stuart familien.
Sir Neil Douglas var Hertugen av Wellingtons adjutant i slaget ved Waterloo.
Som ung pike ble Barbara sendt på klosterskole i Frankrike. Hun snakket fem språk, og var vel bevandret i sin samtids litteratur. Hun var også en fremragende pianist.
Etter å ha blitt introdusert i de fyrstelige høyadelige kretser i sitt hjemland, fulgte hun sin far til India, hvor han tjenestegjorde som offiser.


"The Henwife"

Barbara var en sterk kvinne, som på tross av Victoriatidens dyder gjorde hva hun ville på tvers av konvensjonene. Hester var hennes store lidenskap, og hun var også en flink skytter. Hun begynte med hønseavl, og ble bl.a. ansett som en av de ledende fjærkrespesialister på De britiske øyer.
Denne interessen førte senere til at hun skrev boka, "The Henwife" (Hønsekonen), illustrert med en rekke av hennes egne pennetegninger. Boka ble meget godt mottatt og kom i flere opplag.
Flere år senere, etter at Barbara hadde bosatt seg i Sunndalen, skrev hun en ny og større utgave av boken. Denne fikk tittelen "The Henwife and her later experiences."

 

BARBARAS TRE EKTESKAP

I 1846, 24 år gammel, giftet Barbara Elrington Douglas seg med James Vaughan Allen. De hadde møtt hverandre under Barbaras opphold i India. James var arving til Inchmartine, et stort gods i Perthshire i The Higlands, hvor de nygifte flyttet inn.

Barbara og James var meget lykkelige, og i desember 1847 fødte Barbara sønnen James Douglas.
I 1848 måtte igjen James Vaughan Allen dra tilbake til India. Etter returen til India ble James angrepet av kolera, og han døde samme året døde av sykdommen. Barbara var fra seg av sorg. Hun unngikk omgang med andre, og viet i stedet all sin tid til sønnen James.

Barbaras andre ektemann, Neil Ferguson Blair
Neil Ferguson Blair

 

I 1853, det samme året som Barbaras far Sir Neil Douglas døde, giftet hun seg på nytt med kaptein Neil Ferguson Blair of Balthayrock. Nok en gang skulle Barbara kun få oppleve noen få måneder med ekteskapelig lykke.
Våren 1854 ble Neil Ferguson kommandert ut i krigen mot Russland. Midt i seiersjubelen over at Storbritannia hadde vunnet et avgjørende slag på Krim, kom meldingen om at Neil Ferguson var omkommet. Barbaras sorg over tapet av nok en ektemann var stor.

Krigen mot Russland varte i flere år, og Barbara viet mye av sin tid og energi i det sosiale og humanitære hjelpearbeidet for de nødlidende soldatene.

Senere trakk hun seg nok en gang tilbake fra omgang med andre mennesker, og på nytt var det sønnen James som ble hennes eneste trøst. James led av epilepsi, og Barbara brukte mye av sin tid til å studere den sjeldne sykdommen.

I 1865 møtte Barbara en gammel venn fra hennes opphold i India, Lord William Arbuthnott. Han hadde den gang vært en av hennes mest ivrige beundrere. Etter kort tid bestemte de seg for å gifte seg, og 6. desember 1865 ble Mrs. Barbara Ferguson viet til Lord William Arbuthnott.
Begge familier syntes det var et riktig "fornuftig" ekteskap.

Dermed begynte det mest eventyrlige og tragiske avsnittet i hennes allerede før så begivenhetsrike liv.

 

SUNNDALEN

I 1866 kom familien Arbuthnott som turister for første gang til Sunndalen. William fikk anbefalt dalføret som ideelt for laksefiske av Jarlen av Leicester. Sammen med et stort følge, med både tjenere og gjester, bodde familien tre somre på gården Torske.

 

Oluf Endresen

Det andre året de oppholdt seg i Sunndalen, ble reisefører og tolk skaffet til veie gjennom reiselivsoperatøren Bennet i Christiania. Tolken Oluf Endresen, opprinnelig fra Fredrikstad, fant i særlig grad nåde for fruens øyne. Det nære vennskapet som oppsto mellom Barbara og Oluf Endresen falt ikke i smak hos William.

Oluf Endresen, som Barbara senere utnevnte til "faktor", eller gårdsbestyrer og forretningsfører for Barbara og hennes tjenere på Elverhøi. Oluf døde i 1879, og er gravlagt på gravplassen på Løykja, på samme sted som de fleste hovedaktørene i denne fasinerende historien.
Gravplassen ligger kun noe få hundre meter fra familiens gård Løken (i dag Sunndal Bygdemuseum Leikvin), og den praktfulle eiendommen Elverhøi.

 

Løken og Elverhøi

Elverhøy
Elverhøy

I 1868 kjøpte familien Arbuthnott gården Løken (Leikvin). Ett år senere fikk Barbara bygd Elverhøi, kun et steinkast fra Løken. På eiendommen fikk Barbara anlagt en stor hage. Der fikk hun plantet de sjeldneste og vakreste trær og blomster hun kunne tenke seg ville vokse og trives mellom de bratte fjellene i Sunndalen.

Forholdet mellom Barbara og William ble stadig dårligere, og Barbara gjorde ingen hemmelighet av at hun hadde et forhold til Oluf Endresen. Hun håpet at dette forholdet ville føre til at William ville forlange skilsmisse.
Da hennes forhold til Endresen ble kjent, ville selv ikke hennes egen familie, familien Douglas, ha noe mer med henne å gjøre.

 

 

 

Bruddet med William

James Allen, Barbaras sønn
James Allen

Det endelige, bitre bruddet oppsto da Barbaras sønn James døde etter et kraftig epilepsianfall, bare 20 år gammel.
Forholdet mellom James og stefaren hadde ikke vært særlig godt, og det hevdes at de braket sammen i beruset tilstand, noe som førte til at James fikk et meget alvorlig anfall.
Barbara følte at den eneste muligheten å berge sønnens liv, var å få bragt han til lege i England. Hun organiserte transport over Dovre til Christiania, men på Fokstua stasjon døde James, 15. september 1868, bare 20 år gammel.
James ble også gravlagt på gravplassen på Løykja, og mange mener at sønnens grav var årsaken til at Barbara ble boende i Sunndalen resten av sitt liv.

Barbara bebreidet William for dødsfallet, og William forlot Sunndalen og drog tilbake til Skottland. Barbara begjærte skilsmisse, og i 1870 inngikk ekteparet en avtale om frivillig separasjon, mot at William fikk en årlig sum av Barbaras inntekter.
En formell skilsmisse ble aldri inngått.
Saken var en skandale i Skottland, særlig etter ryktene om hennes intime forhold til ekteparets reisefører på Norgesturene, Oluf Endresen.

 

Lars Hoås

Etter at Oluf Endresen døde, gjorde Barbara en fattig men elegant skolelærer fra Sunndal, Lars Hoås, til sin faste ledsager. Kjæresten hans, Karen Lønset, ble Barbaras kammerpike. På tross av trekantdramaet som oppsto, tok Karen og Lars vare på sin "Lady" til hun døde lutfattig i 1904.

 

BARBARA

Barbara Arbuthnott og hennes menn
Barbara(t.v.) og hennes menn og tjenere.

I 1876 fikk Barbara bygget jaktslottet Alfheim, i skotsk highland-stil, i Grødalen i Sunndal kommune. Sunndal museumslag kjøpte Alfheim i 1971, og har over en lengre periode restaurert anlegget. Alfheim leies i dag ut til besøkende gjennom hele året.

I sine velmaktsdager på Elverhøi drev Barbara hønse- og griseavl, og hadde samtidig flere engelske veddeløpshester. Hennes gavmildhet var stor, og da det ble uår og kornavlingen sviktet i Sunndal, kjøpte hun såkorn til utdeling blant befolkningen.
Hun gav store summer til veldedige formål - noe som satte varige spor etter seg i lokalsamfunnet. Hørte hun at noen var syke eller manglet noe, var hun straks rede til å hjelpe.

Barbara var meget engasjert i skyttersaken. Hun gjorde det mulig å arrangere det første Nordenfjeldske Skytterstevne i Kristiansund, og i 1875 ble Barbara, etter forslag fra Sunndal Skytterlag, det første æresmedlem av "Centralforeningen for Legemsøvelser og Vaabenbrug."

Et storstilet selskapsliv ble også utfoldet på Elverhøi. Hver sommer kom britiske venner på besøk, og mange fra sosieteten i Kristiansund dro hyppig på lysttur til Sunndalen.
Barbara bodde på Elverhøi helt til hun mistet alt da bankierfirmaet Robertson i Edinburgh gikk konkurs.
Barbara solgte noen av sine eiendommer, men konkurs og tvangsauksjoner var uunngåelig. Etter den siste auksjonen (1892) flyttet hun sammen med sine trofaste tjenere Lars og Karen under karrige kår til et lite hus ved Elverhøi bro.

 

Einabu

Einabu

Einabu

Sine siste fattige år tilbrakte Barbara sammen med Karen og Lars på Einabu, et hus Lars Hoås og takknemlige sunndalinger fikk satt opp på dugnad i 1895. Sunndalingene glemte aldri sin "Lady". De viste sin takknemlighet ved å komme med gaver til bygdas tidligere velgjører. Uten dem hadde hun neppe greid seg.
Barbara Elrington Arbuthnott døde på Einabu, 28. august 1904, nær 82 år gammel.


«Mange er blitt fascinert av denne historien, og Barbara-feberen som er brutt ut, kommer sikkert til å vare lenge...»

Denne siste setningen ble skrevet på JazzåTeatrets hjemmeside ved den andre oppsettingen av musikkspillet i 1997. Vi hadde troen på at denne historien ville gripe mange! Lenge!

Når vi nå på nytt presenterer historien om Barbara på nettet, skriver vi året 2014! 
I 18 sesonger, hver med 10 fulle hus, har musikkspillet nå snart trollbundet 60 tusen publikummere!
Ingen er vel lenger i tvil om at de som i 1997 hadde troen på at Barbara-feberen som hadde brutt ut, ville vare lenge, virkelig fikk rett i sine spådommer!


 

Bøker utgitt om Barbara

Det er flere enn Sunndalens egen befolkning som har blitt fascinert av denne utrolige historien om den engelske adelsdamen som slo seg ned i Sunndalen i det forrige århundret.

To forfattere har gravd seg ned i kildematerialet, og resultatet er to spennende bøker om Barbara Arbuthnotts liv.

 

Lady Arbuthnott og hennes menn, Eiliv Odde Hauge "Lady Arbuthnott og hennes menn"

Forfatter: Eiliv Odde Hauge

Boka ble første gang utgitt av Gyldendal Norsk Forlag AS i 1957.

Etter lenge å ha vært utsolgt og vanskelig tilgjengelig, ble den gitt ut på nytt i 1996 av Ulvund tekst & forlag, Sunndalsøra. (ISBN 82-91132-06-2

Boka er en dramatisk og spennende framstilling av Barbara Arbuthnotts liv, delvis basert på muntlige kilder, som i 1950-åra fremdeles var levende i Sunndalen.

 

 

 

 

 

 

 

Odd Selmer Barbara Arbuthnott anmeldelse"Barbara Arbuthnott"

Forfatter: Odd Selmer

Utgitt av Gyldendal Norsk Forlag AS i 1977. (ISBN 82-05-10524-3)

Boka er historien om en fascinerende kvinne og en usedvanlig menneskeskjebne.

Men Odd Selmer ser ikke bare Barbara Arbuthnott isolert. Han ser henne i sammenheng med menneskene og miljøet omkring henne, og gir i romanen et interessant bilde av et norsk bygdesamfunn i ei brytningstid.

 

 

 

 

 

I tillegg må nevnes at dokumentaren «Lady Arbuthnott: Dronningen av Sunndal», med opplegg og regi av Oddgeir Bruaset, ble vist på NRK på julekvelden i 1999.

 

 

 

 

 

EinabuBarbara Arbuthnott - livet, mytene, musikkspillet

 

Forfatter: Arne Ulvund

Boka er utgitt av Ulvund tekst og forlag - ISBN 978-82-91132-08-2

I 2015 fylte musikkspillet om Barbara Arbuthnott 20 år. Det er en utrolig prestasjon at et amatørteater har maktet å løfte en så stor forestilling fram på scenene i to tiår, med et usvikelig krav om kvalitet. Boka er et forsøk på å se bak sceneteppet, for å forstå hva det var som gjorde lady-løftet mulig.

Boka gir også en oversikt over hovedtrekkene i Barbara Arbuthnotts liv, der Lars Hoås og Karen Lønset var viktige støttespillere.

 lagt til 22.05.2017

 

Våre sponsorer

© 2014.